My Blog

Dette innlegget går vel rett inn under kategorien "Ubrukelig men allikevel morsomt å vite", men hvorfor er det egentlig utskjæring i døren på en utedo?.

Utedoen eller utedassen som mange kaller den har som regel en utskjæring i døra i form av en halvmåne, et hjerte eller en sjelden gang en stjerne eller et annet symbol som f.eks ruter, spar eller kløver. Men hvorfor brukes disse symbolene og hvor kommer tradisjonen fra?.

Utedoen har vel alle nordmenn en eller annen gang stiftet bekjentskap med. Den er fortsatt vanlig på hyttene rundt om kring og det er ikke mange år siden de siste utedoene forsvant fra bygårdene i Oslo (80 tallet). I den vestlige verden er utedo eller "do uten kloakk" relativt sjeldent nå til dags mens i andre deler av verden er det motsatt.

De følgende fakta og teorier er faktisk særdeles omstridt i "do-kretser" på nett, noe som i seg selv er relativt humoristisk. På den ene siden har man de som hardnakket påstår at de presenterer fakta mens andre avfeier det med Internett-myter osv. Jeg er faktisk ikke helt sikker selv men presenterer hva jeg har lest, så får den enkelte gjøre opp sin egen mening.

Teori: I gamle dager da de fleste ikke kunne lese eller skrive ville ikke ordene "mann" eller "Kvinne" på en dør hatt noen effekt. Derfor valgte man å bruke symboler i stedet. På den tiden var de vanlige og kjente symbolene for mann og kvinne henholdsvis sol for mann, og halvmåne for kvinne. Av en eller annen grunn er det halvmånen som "overlevde" og det er stort sett det symbolet man ser på utedo-dører nå til dags. Dette gjelder ikke Norge hvor hjertet er mest utbredt, men mer om det seinere.

Fakta: Sol og halvmåne representerer mann og kvinne. Dette kommer fra den maskuline solguden "Sol" i romersk mytologi, mest kjent som "Janus" og seinere kjent som Sol Invictus. Halvmånen er et gammelt symbol på "femininitet" og gudinnen "Luna" også kjent som "Jana".  Det er symboler i de fleste utedo-dører, og i vestlige land bortsett fra Nord-Europa er halvmånen det mest vanlige i bruk. Ta f.eks. et bildesøk på "outhouse" i google å se selv.

Når det gjelder "hjertet" som er det vanlige symbolet i Norge og Nord-Europa kommer dette fra Tyskland. Det er klart at det er fint med et hull i døren for å slippe lys og luft inn. Samt at symbolet rent praktisk skulle gjøre de besøkende oppmerksommme på hvilket hus dette var så de ikke havnet feil f.eks. i vedboden o.l. Men hvorfor akkurat hjertet er utbredt her nord har jeg ikke funnet noe godt svar på, kanskje en som leser dette kan svare på det?.

Mindre vanlige tegn er de tre gjenværende fra kortstokken: kløver, ruter og spar. Da de er så lite utbredt tror undertegnede disse er et resultat av kunstnerisk frihet eller et ønske om å skille seg ut fra naboen ;).


Føler du dagen ble ørlite grann beriket setter vi pris på om du trykker her og gir Kudos:

Tysk, Norsk (NS) og Finsk propaganda fra Andre Verdenskrig:

På Festningsverk.no finner du bilder fra Norske festninger, bunkere og foto fra Andre Verdenskrig, samt en rekke artikler om militære våpen mm. Anbefales på det sterkeste hvis man har et snev av historieinteresse.

Som de selv skriver: "På våre sider finner du fotogallerier fra militære installasjoner og den tyske okkupasjonen 1940-1945. Vi publiserer også artikler, krigsquiz, og dokumentasjon av våpen. Ønsker du å selge eller kjøpe samleobjekter av militærhistorisk eller våpenrelatert karakter kan du bruke vårt MARKED."

Se Roma som den så ut i år 320. "Fly" over byen og zoom inn på berømte bygg og monumenter i 3D.
Velg "Ancient Rome 3D" under "gallery" i Google Earth.






Nærmere instruksjoner her på Engelsk: See Ancient Rome in 3D 

Beskrivelse: Voice-O-Graph, International Mutoscope, 1957, en plate-innspilling-kiosk (som en telefonkiosk) som lar kunden spille inn en 6" plate som kan spilles på alle platespillere. Kunde kan velge output på 45 eller 78 RPM.

Utstyr for å ta fargebilder var fortsatt sjeldent og kostbart under Andre Verdenskrig, derfor ser man sjelden bilder fra slagmarken i farger, her er noen flotte unntak.

Danske arkeologer har funnet en unik figur av æsenes konge Odin sittende på sitt høysete Lidskjalv med ravnene Hugin og Munin. Funnet er fra vikingtiden.

Moderne bilder blandet med gamle og tatt på nøyaktig samme sted og med samme vinkel.

Moderne bilder blandet med gamle og tatt på nøyaktig samme sted og med samme vinkel.

Beleiringen av Leningrad var et forsøk fra tyske styrker på å innta Leningrad (nåværende St. Petersburg i Russland) under andre verdenskrig, kalt Operation Nordlicht (Operasjon nordlys). Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 18. januar 1944.
I 900 dager ble Leningrads befolkning – kvinner og menn, barn og eldre – sultet og frosset i hjel. I byen var det mangel på alt, blant annet mat, ammunisjon, brennstoff, elektrisitet, og rundt 700 000 mennesker døde av sult og artilleriangrep.

Ernst Skofteland trodde arkeologene skrønte da de fortalte hva han hadde funnet i grøfta for fire år siden.

Sverdet skal være det første fra bronsealderen som er funnet i denne delen av Agder. I Vest-Agder er det bare funnet tre bronsesverd tidligere, alle på Lista. Fra landet som helhet kjennes et tyvetalls sverd, skriver Vest-Agder fylkeskommune.

Funnet ble gjort av Ernst Skofteland ved en skogsvei på Vallehei øst for Vigeland for fire år siden. Skofteland sier han ikke tenkte noe særlig over funnet, og har siden oppbevart det hjemme.

For kort tid siden kom han i kontakt med arkeologene som driver utgraving mellom Fardal og Osestad, i forbindelse med utbedringen av E 39.

- Jeg tok det med bort til arkeologene som driver en utgraving borte på Udland for å høre med dem hva det kunne være. Da jeg fikk vite hvor gammelt det var trodde jeg de skrønte med meg, sier Skofteland til fvn.no.

Sverdet kom til overflaten da Skofteland gravde grøfter på eiendommen sin på Vallehei.

- En god stund etter det ble gravd oppdaget vi at det stakk opp av jorda, sier Skofteland.

Sverdet fra Lindesnes er om lag 57 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt på det bredeste. Sverdet er et såkalt grepspissverd, trolig fra bronsealder periode IV, 1100–900 f.Kr.

Sverdet er nå blitt overlevert til antikvariske myndigheter.

Les original saken hos Vest-Agder fylkeskommune.
Detaljert på Kulturhistorisk museum
Artikkel fra fvn.no
Aftenposten rapporterer
Saken i VG
FOTO: TOM HEIBREEN

I dag er det 91 år siden første Verdenskrig. En av de blodigste krigene som noensinne er blitt utkjempet i Europa endte den 11/11 klokken 11 1918 etter litt over 4 år med krig.

Krigen er kjent i store deler av Europa som "Den store krigen" (på engelsk kalt "The Great War").

For gode linker rundt minnemarkering og historie anbefales:

• Ingars blogg: History Matters (Oversikt, bilder og linker rundt krigen og dagens dato).
  
• BBC Remembrance (Produsert for 90års markeringen i fjor).
• Fargebilder fra Første Verdenskrig (Bildeserie her på iHistorie).
  

Berlinmuren falt om natten mellom torsdag 9. november og fredag 10. november 1989. Østberlinerne ble begeistret mottatt i Vest-Berlin. De fleste kneiper serverte gratis øl, og fremmede mennesker falt hverandre om halsen, og resten "er historie" som man sier.

En flott link som anbefales er denne siden som i tillegg til å inneholde mye originale bilder og informasjon, også har en gjestebok helt tilbake fra 1997.

Og ikke minst denne siden fra EU infrastructure som viser hvordan muren var bygd opp mellom øst og vest med forsvarsverker og fakta.

Kunsten å krige av Sun Tzu er vel kjent for de fleste. Mange sitater er tatt fra denne boken og mange berømte hærførere har benyttet denne bokens strategier helt opp til våre egne dager, bl.a av Napoleon (les tidligere artikkel om Napoleons høyde her). Det spekuleres også i at Heinz Guderian og strategien hans "Blitzkrieg" var sterkt inspirert av "Kunsten å krige"
Hovedtanken bak boken går ut på at krigen skal vinnes lenge før det egentlige slaget begynner.
At boken er kjent for mange er det ingen tvil om, men hvor mange har faktisk lest den? Nå har du muligheten til å lese boken på nett her (linken viser til en engelsk oversettelse):The Art of War THE OLDEST MILITARY TREATISE IN THE WORLD

Det anbefales også å lese gjennom bakgrunnen om boken på wikipedia (norsk) her: Kunsten å krige