Waterloo-tenner

På attenhundretallet ble gebiss vanligvis laget av elfenben (nesehorn, hvalross eller elefant). Disse så som regel ikke naturlige eller ekte ut, og ble hurtigere brutt ned enn ekte tenner. Så hvis man ville ha et gebiss med virkelig flotte naturlige tenner ble de produsert med en elfenben-kjerne og innsatt med ekte mennesketenner.

Slike gebiss var kostbare og tok opp til seks uker å fremstille. I ettertid har disse gebissene blitt kjent som  "Waterloo gebiss" da en del av disse tennene ble plyndret fra døde soldater. Det var nemlig vanlig at tannholdere stod klare og sanket inn tenner etter store millitære slag fordi tennene til de unge soldatene som falt på slagmarken var så gode. I tillegg var gravplyndrere også en stor leverandør av tenner til datidens tannleger. Smitte og sykdom var vanlig da den eneste steriliseringsmåten som ble brukt var kokende vann. Praksisen med "Waterloo-tenner" var mest utbredt tidlig på attehundretallet men dukket fortsatt opp i tannlegekataloger så sent som i 1860 da man kunne kjøpe tønner med tenner fra den Amerikanske borgerkrigen.

Bookmark and Share

Legg inn en kommentar