My Blog

Midt i Bekaa-dalen i Libanon ligger den lille byen Baalbek, med navn etter den semittiske himmelguden og/eller solguden Baal. Baal var en av konkurrentene til den jødiske Jahve, og er derfor kjent for mange fra Det gamle testamentet. Det har vært mennesker bosatt i området siden steinalderen men det var Fønikerne som konstruerte det første tempelet da de flyttet inn i området rundt 2000 år før kristus.

På 1900 tallet forsøkte Bibelske arkeologer å koble byen til Baal-gad som nevnes i Joshua 11:17, men denne teorien støttes ikke i dag. Fakta er at denne lille Føniske byen, ikke var strategisk eller kommersielt viktig nok til å bli nevnt i hverken Assyriske eller Egyptiske skrifter (i følge Hélène Sader, professor i arkeologi på det Amerikanske universitetet i beirut). Uansett hadde byen tidlig en religiøs betydning i form av sitt orakel, noe som igjen sannsynliggjør og forklarer hvorfor Romerne fant byen så betydningsfull, da orakelet fortsatt var aktivt under Romersk styre. Det største Romerske tempelet som noensinne er konstruert finnes nemlig hverken i Hellas eller Italia, men i Baalbek.



Den greske historikeren Herodot fortalte på 400 tallet før vår tidsregning at tempelet i Baalbeek var senter for en fruktbarhetskult, hvor lokale kvinner måtte by seg frem til fremmede menn før de kunne få gifte seg. Dette trenger ikke være sant, men det ga uansett Baalbek et rykte for umoral som fulgte stedet siden. Da Alexander den store erobret området i 334 før kristus ble byen omdøpt til Heliopolis, Helio for solen og polis for by, altså Solens by.



Som nevnt tidligere var byen et viktig religiøst senter også i gresk-romersk tid og romerne assosierte Baal med sin hovedgud Jupiter og fikk reist det enorme anlegget som fortsatt preger Baalbek i dag. Det mest spektakulære minnesmerket er restene av selve Jupiter-tempelet, kranset av søyler på 22 meter. Med tak og plattform har bygget vært høyere enn Rosenkrantztårnet, men nesten 100 meter langt i lengderetningen. I dag står bare seks av de 54 opprinnelige søylene tilbake. Tre ble ødelagt av et jordskjelv på 1700-tallet, åtte ble flyttet til Konstantinopel (Istanbul) etter ordre av Keiser Justinian og brukt i byggingen av Hagia Sophia katedralen på 500-tallet, mens de resterende har vært gjenbrukt i forsvarsmurer, da tempelområdet ble brukt som festning i islamsk tid.




Der Jupiter-tempelet tar pusten fra de besøkende med sine dimensjoner, imponerer det mindre tempelet ved siden av med sin eksepsjonelle bevaringstilstand. Her er hele tempelet «bare» omtrent 20 meter høyt og 70 meter langt, noe som fortsatt plasserer det blant de største antikke gudshusene i verden, men til gjengjeld er veggene nærmest perfekt bevart. Tempelet er rikt utsmykket med vinranker og har fått navnet Bacchus-tempelet etter vinguden. Arkeologene tror imidlertid at det opprinnelig har vært viet kjærlighetsgudinnen Afrodite og har vært knyttet til fruktbarhetskulten på stedet.

Baalbeks gamle rykte fulgte stedet inn i kristen tid, og tempelanleggene ble skadet i flere forsøk på å få slutt på den hedenske kulten som overlevde her i flere hundre år etter at kristendommen hadde blitt statsreligion i Romerriket. I islamsk tid ble tempelruinene brukt som festning, og dette har bidratt til at området fortsatt er så godt bevart. Det samlede tempelområdet dekker flere hektar, og har vært oppført på UNESCOS verdensarvliste siden 1984.